LOOP sorterer tankene

Vaskemaskina: en gjenvinnbar oppfinnelse

Washing Machine by Little Bird Designs

I et inspirerende foredrag på TED talks, gir Hans Rosling, professor i internasjonal helse, vaskemaskina æren for at han ble professor. For da foreldrene hans endelig hadde råd til å kjøpe vaskemaskin, fikk mora hans tid til å ta han med på biblioteket. Mange vaskemaskiner har gått inn og ut av folks hus og leiligheter siden den gang.

Faktisk kvitter nordmenn seg med over 150 000 vaskemaskiner i året! Det er hele 7000 tonn stål og 16 00 tonn plast det! Men hva skjer med vaskemaskinene etter at de har blitt levert?

Etter at vaskemaskina er levert for gjenvinning sendes den til et behandlingsanlegg. Det er flere slike anlegg i Norge. Her blir vaskemaskina knust i småbiter (schreddet). En vaskemaskin består av mange forskjellige materialer: for eksempel plast, magnetisk metall og ikke-magnetisk metall. Metallet er verdifullt fordi det kan kan gjenvinnes igjen og igjen, uten at kvaliteten forringes. Så vaskemaskina som var søppel for deg, blir et verdifullt råstoff i neste ledd.

Metallet blir presset sammen med andre metallbiter av samme slag, og selges videre til et smelteverk. Vi har ett slik smelteverk i Norge, det ligger i Mo i Rana. Ellers så går svært mye av metallet til smelteverk hos søta bror.

I de fleste elektriske produkter er plasten tilsatt brom – et stoff som skal hindre varmeutvikling i produktet. Det er ikke lov å materialgjenvinne denne typen plast, så den blir energiutnyttet i Norge eller Sverige.

Visste du forresten at over 90 prosent av vaskemaskina kan gjenvinnes?

Kilder: Stena Metall, Revac, Weee Recycling og Electrolux.

2 kommentarer

Eventyret om LOOP

Stiftelsen av LOOP
Det var en gang en mann som samlet på alt det de andre kastet. Folk lo av ham, men han stod på sitt og sa:
-Dette er ikke søppel, det er ressurser på avveie! Vi kan ikke bare kaste, vi må kildesortere og gjenvinne!
Så, en dag, samlet han noen gode hjelpere østenfor sol og vestenfor måne, eller Oslo, som det også heter. Da de hadde snakket i sju lange og sju brede ble de enige om å stifte LOOP. Mannen og de gode hjelperne var glade. Nå var de ikke lenger alene om å kildesortere og gjenvinne, og de skulle få hjelp til å overbevise folk og fe om at det er best for kongeriket å la tingene gå i LOOP.

Slik begynner historien om LOOP. Den 18. desember 2000 ble stiftelsen dannet av gode krefter i Norsk Returkartong, Kartonggjenvinning og Plastretur (i dag Grønt Punkt Norge), Norsk Glassgjenvinning og Norsk Metallgjenvinning (i dag Syklus), Norsk Resy, Norsk Resirk, Norsk Dekkretur, Hvitevareretur og Elektronikkretur (i dag El-retur) og Renas. I styret satt tidligere miljøvernminster Torbjørn Berntsen, Dag Endal, Sveinar Kildal, Turid Jødahl og Harald Eikrol. Elisabeth Ørving fra SFT satt som observatør. Stiftelsens formål var å “forestå effektiv og koordinert kommunikasjon vedrørende informasjon om kildesortering og gjenvinning, samt tilrettelegge for lokale og nasjonale tiltak i den forbindelse.”

LOOP Miljøskole
Østenfor sol og vestenfor måne hadde LOOP bestemt seg for å lære kongerikets barn og unge om kildesortering og gjenvinning. Kongen av glass og metall tro sågar til side for å gi plass til den nye Miljøskolen. De gode hjelperne var med og laget skrifter, viser og dramastykker. Det fantes ingen grenser for fantasien til de modige menn og kvinner.

Skole ble altså tidlig et satsningsområde for LOOP, og har hele tiden vært en viktig arena for samarbeid. Viktor Vaktmester regjerte fra 2003 til 2006, og i 2007 kom heftene “Fuglen som forsvant”, “Kaia og Karim på forbryterjakt” og “Mia, Morten og miljøet”. Frem til i dag har vi sendt ut 800 000 undervisningshefter og bidratt til at nærmere 1 million barn og unge har fått lære om kildesortering og gjenvinning. Spesialutgavene av Donald Duck og Nemi har også vært med på å skape interesse for temaet. I 2007 kom DVD’en “Hvor blir det av, alt sammen?” og i 2008 vant vi prisen for beste stand på Avfallskonferansen i Fredrikstad. Mye takket være den etterhvert så berømte miljøsangen: “Det er lov å bruke hue”.

Sortere.no
Det var gode dager i kongerriket og både folk og fe hadde etterhvert begynt å se verdien av å kildesortere og gjenvinne. Til og med kjøpmennene og bøndene var i ferd med å bli overbevist. Men dronningen av drikkekartong var ikke helt fornøyd:
-Vi er et langstrakt land, sa hun. -Vi må fortelle folk hvordan de skal kildesortere akkurat der de bor!
Og kronprinsen av glass og metall var enig:
-Vi må gi folk kart! Kart med lag på lag med informasjon!
I syv lange og syv brede satt de og rådslo. De ble satt på flere prøvelser. Valget falt til slutt på verdensveven.

Avfallsveiviseren så dagens lys i 2003, og kildesorteringsguiden tok over i 2005. LOOP fikk bistand av Grønn Hverdag i arbeidet med å holde guiden oppdatert. Dagens løsning, sortere.no, kom på plass høsten 2009 og er et gedigent spleiselag mellom returselskaper, Avfall Norge, bransjeforeninger, interkommunale avfallsselskaper og enkeltstående kommuner. I dag har vi 140 administratorer som oppdaterer informasjonen i databasen. 35 andre nettsteder har integrert sortere.no. Nesten 1 million har søkt i databasen og hver dag registreres det nå mellom 1100 og 1500 søk. Det tilsvarer en by på størrelse med Sarpsborg. Sortere.no er valgt som kampanjeplattform for Avfall Norges kommunikasjonskampanje om kildesortering og gjenvinning i 2012.

Barne-tv, film og gode samarbeid
I LOOP kom man stadig opp med nye påfunn. Noen gode hjelpere kom på tanken å lære barna om kildesortering og gjenvinning ved hjelp av levende bilder, også kalt barne-tv og film. LOOP dannet nye vennskap, med industrien, gutta med grabben og Snøball. Ja, til og med kongens menn var med på ferden! Jakten på de levende bildene brakte dem over syv fjell og gjennom syv daler og de måtte forsere mange hindre på veien.

Resultatet ble, som dere vet, ti filmer om miljø, kildesortering og gjenvinning, Gjenvinningsskolen. LOOP koordinerte også deltagelse i tre programmer på barne-tv på NRK: Klar-ferdig-gå, Hut i Heita og Trond med hammer’n.
Så er det en del prosjekter som har vært viktige for LOOP. Vi har gitt ut nyhetsbrevet Tur Retur sammen med materialselskapene med nyheter om kildesortering og gjenvinning. LOOP samarbeider med ForMat som er næringslivets satsning for å redusere matsvinn og Hold Norge rents arbeid mot forsøpling.
LOOP skal tenke helhetlig og kreativt, lage løsninger og verktøy som alle som arbeider med kildesortering og gjenvinning kan ha nytte og glede av.

-Vil du være med, så heng på
Bak de syv blåner fortsetter LOOP og de gode hjelperne kampen for en bedre verden. På ti år har mye godt skjedd og både prinsessen og halve kongeriket (og vel så det) er overvunnet. Men eventyret er ikke over. Vi har mange kamper å kjempe, ting å kildesortere, hindre å forsere, fjell å bestige, emballasje å gjenvinne. Vil du være med, så heng på!

LOOP-damene. Fra venstre: Linda Bay, Bente H. Gundelsby, Nancy Sand, Emily Robertson, Hildegunn B. Iversen. Foto: Linda Cartridge/LOOP

3 kommentarer

Hvordan kildesorterer du eks-kjæresten?


Illustrasjon: Recycle it av Valentina Cavalllini

Folk kvitter seg med mye rart, og sortere.no kan hjelpe til med det meste. Men noen ganger står til og med vi fast. For hva skal vi svare når folk vil vite hvordan de skal kildesortere eks-kjæresten, tissefanten, vaktmesteren, stygge tanker og svigers?

Bydelen Stovner i Oslo, bergstaden Røros og og bygda Tyristrand i Ringerike får alle den tvilsomme æren av å komme på listen over steder folk vil skille seg av med. Tv-programmet Top Gear nyter stor popularitet internasjonalt, men her i Norge er det jammen meg noen som vil kvitte seg med det også. Og så blir jeg jo litt nysgjerrig når jeg leser at det er noen som vil kildesortere sjåføren sin.

Men det aller meste annet har vi svaret på, altså. Her er topp ti søkeord på sortere.no den siste måneden:

  1. Drikkekartong
  2. Telys
  3. Aluminiumsfolie
  4. Plastemballasje
  5. Isopor
  6. Brødpose
  7. Bærepose
  8. Kork
  9. Sparepære
  10. Batterier
1 kommentar

Hvordan vise matvett?

Illustrasjon: Sliced Cucumbers by workingwoman

De siste ukene har vi kunnet lese mangfoldige artikler i avisene om at vi kaster altfor mye mat, og at vi nordmenn er kunnskapsløse, bortskjemte, for rike, for late og for lite opptatte av miljøet. Står det virkelig så dårlig til?

Kartlegging av folks avfall viser dessverre at vi kaster veldig mye spisbar mat; Hver fjerde handlepose du kommer hjem med går faktisk rett i søpla! Det tilsvarer 52 kilo per person i året! Og det som kanskje er mest interessant er at vi sier at vi kaster mye mindre enn vi faktisk gjør. Er det fordi vi ikke er bevisst handlingene våre, eller fordi vi synes det er flaut at vi sløser og bruker opp ressurser som er nyttbare? Eller er det rett og slett fordi vi ikke vet nok om hva vi skal gjøre med mat som vi har til overs eller som har gått ut på dato?

Jeg har noen venninner som jeg drar på hyttetur med en gang i året. Alle er veldig flinke til å lage mat og vi spiser oss gjennom utallige retter før vi søndag ettermiddag setter kursen for hjemmet og hverdagen. Ingen vil ha med seg noen av restene eller de førsteklasses råvarene som er til overs:

“Vi orker ikke å ha med noe hjem.”
“Denne maten passer ikke inn i neste ukes planer.”
“Jeg skal uansett ikke spise hjemme på en uke.”

Dette er vanlige kommentarer fra mine ellers så fornuftige og nøkterne venninner, og det viser at de ikke er klar over hvor stor miljøbelastning det er å produsere mat.

Uvitenhet går det jo heldigvis an å gjøre noe med, men det er en stor utfordring å endre folks holdninger og ikke minst handlingsmønstre. Det krever tålmodighet og tydelig og mye informasjon om forskjell på “best før” og “siste forbruksdag”, om hvordan du best oppbevarer maten din og hva du kan lage av rester og råvarer du ikke fikk brukt opp i går.

ForMat-prosjektet har som mål å redusere matsvinnet i Norge med 25 prosent innen 2015. Industrien og handelen må selvfølgelig gjøre sitt og det er satt i gang forskningsprosjekter som kartlegger hva som kastes og hvorfor, og nettverk som fokuserer på holdbarhet, emballasjeoptimering, transport og oppbevaring i hele verdikjeden.

Den største oppgaven blir likevel å kommunisere til forbrukerne at det er nødt til å skje en endring. Vi må formidle kunnskap om mattrygghet og oppskrifter på restemat og vise folk hva som faktisk finnes i søppelkassene deres. Vi må tørre å provosere og utfordre samtidig som vi oppmuntrer og inspirerer.

Det er mange ildsjeler som allerede blogger om å leve enklere, smartereog mer miljøvennlig og temaet matsvinn er i medienes søkelys for tiden. Vi skal bruke tiden fremover til å lære nordmenn å vise matvett. Følg med!

2 kommentarer

Den trøblete avfallsforebyggingen

Illustrasjon: Thimes Change by papermoth

For LOOP er avfallspyramiden utgangspunktet for all vår kommunikasjon om kildesortering og gjenvinning. Den øverste delen av pyramiden; å redusere avfallsmengdene, er den viktigste, men også den vanskeligste. Avfallsforebygging handler om komplekse, omfattende problemstillinger, og kommunikasjon omkring temaet er tilsvarende komplisert. Ikke minst fordi man har så forskjellige forestillinger om hva avfallsforebygging egentlig er.

Det handler blant annet om vårt forbruksmønster. Vi bruker opp klodens ressurser i stedet for å høste av overskuddet. Men kommunikasjonen kan fort bli for enkel. Tosidig kopiering og kaffe fra porselen er fint, men det redder ikke verden alene. Snakker vi om dematerialisering og tjenesteorientert funksjonsøkonomi blir det lett litt fjernt.

En annen ting er at minimering ikke alltid er best. En viktig del av returordningene for emballasje er emballasjeoptimering. Det betyr at i visse tilfeller er faktisk mer emballasje bedre enn mindre, for eksempel mer bølgepapp under transport som hindrer at varene ødelegges. Miljøpåvirkningen av mer emballasje er en brøkdel av miljøpåvirkningen dersom møbler, matvarer eller elektriske produkter skades og blir; ja, nettopp; avfall.

Etter å ha arbeidet med forebygging av matavfall i et par år nå, først gjennom EMMA-prosjektet og nå ForMat, har jeg innsett at for å redusere avfallsmengdene må man være konkret. Å kaste mindre mat handler om alt annet enn avfall. Det er stor forskjell på matvaregrupper som brødvarer, grønnsaker, kjøtt og fisk. Nøkkelen er kunnskap om datomerking, innkjøpsrutiner og matvaner. For matvareindustri og dagligvarehandelen ligger det mange løsninger i å samhandle bedre og ikke minst se nye muligheter, enten det er teknologivalg, emballasjeløsninger eller rutiner. Konsekvensen er mindre svinn og dermed bedre lønnsomhet.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har tydelig gitt uttrykk for at det å redusere avfallsmengdene skal ha en sentral plass i den nye avfallsmeldingen:
–Veksten i avfall er en av de store utfordringene, og vi må se om det finnes muligheter for å utnytte avfallsressursene bedre.

Og i Miljøverndepartementets budsjettforslag for 2012 leser vi følgende:
«Regjeringa har vedteke å leggje fram ei stortingsmelding om avfallspolitikken. Betre utnytting av ressursane i avfallet og førebygging av avfall vil vere sentrale tema i stortingsmeldinga.»

I 2002 la et utvalg frem ulike forslag til avfallsforebygging for MD (NOU 2002:19). Denne NOU-en inneholder en rekke gode forslag som det er på tide å hente opp fra skuffen. Det er verdt å merke seg utvalgets konklusjon:  Avfallsforebygging betyr at ressurser utnyttes mer effektivt. Avfallsforebygging kan derfor bidra til å bedre konkurranseevnen hos bedrifter og for nasjonen.

Det er dette perspektivet som må ha fokus fremover! Og jobben vår er å kommunisere de gode eksemplene, og vise at det nytter.

2 kommentarer

Vellykket nasjonal dugnad

Illustrasjon: Beach by studiotuesday

Vi har allerede fått fantastiske tilbakemeldinger fra ryddelagene om at de hadde en flott dag – selv om ikke værgudene smilte over hele landet. Antallet påmeldte ryddelag var over alle forventninger: nærmere 170 ryddelag meldte seg på og registreringsskjemaene strømmer sakte, men sikkert inn.

Vi er klare for å lage statistikk og skrive rapport til Miljøverndepartementet og våre internasjonale kolleger, slik at denne kjempedugnaden fører til mindre forsøpling i framtiden.

Det ser mest ut som en Øystein Sunde-sang, men her er listen over hvor det var ryddeaksjoner på lørdag: Ankenes, Arendal, Bekkestua, Bergen, Bjarkøy, Dirdal, Engelsviken, Fredrikstad, Gamle Fredrikstad, Hamarøy, Haugesund, Horten, Jar, Kjeldebotn, Knarrlagsund, Kolbotn, Kolltveit, Kristiansand, Kristiansund, Kvaløysletta, Melandsjø, Misvær, Mo i Rana, Molde, Moss, Nesoddtangen, Nuvsvåg, Nykirke, Oslo, Ottersøy, Rygge, Sande i Vestfold, Sandnes, Sarpsborg, Sellebakk, Sem, Skjetten, Skjærhalden, Sortland, Stabekk, Stavanger, Søgne, Tomasjord, Trondheim, Vevang, Vågstranda, Ørsta og Ås.

Og dette er bare de som er rapportert til oss, det er mange flere som har ryddet!

Et bredt spekter av aktører bidro: ministre, marinbiologer, bloggere, kunstnere, speidere, barnehager, barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler, oppvekstsentre, studenter, enkeltpersoner, padleklubber, renovasjonsselskaper, asylmottak, bedrifter, festivaler og skjærgårdstjenesten.

Mye rart ble funnet i strandkantene og vi kommer tilbake med mer informasjon om hva det var mest av og om det var store regionale forskjeller. Noen av de mer uvanlige gjenstandene som ble funnet var en flatskjerm-TV, en avistralle, en to år gammel flaskepost og en vaskemaskin.

Send oss gjerne bilder og historier fra din ryddeaksjon sammen med registreringsskjemaet!

Diskuter denne saken

Om å rydde en strand for en sel

Illustrasjon: The Beach Blissed Seals by Funamals

Over 100 land over hele verden deltar på den årlige, internasjonale strandryddedagen. Strender ryddes og deltagerne loggfører arbeidet, som deretter blir en del av internasjonal forskning. Nå er Norge også med.

Marin forsøpling og strandryddedagen er ett av Hold Norge rents hovedprosjekter i 2011. I arbeidet med marin forsøpling har vi mange ganger blitt sjokkerte over den skaden søppel på strender og i sjøen kan forårsake. Det finnes et utall sterke videoer og bilder:

En selunge som har fått piggtråd surret rundt halsen. Etterhvert som selungen vokser gnager piggtråden seg stadig dypere inn i selskinnet.

Fuglemager fulle av plastikkbiter.

Reinsdyr som sulter ihjel fordi de sitter fast i garn i strandkanten.

Slike bilder gjør oss enda mer motiverte til å arbeide for at strandryddedagen skal bli en suksess. En strand ryddet kan bety et dyr reddet. En stor plastikkbit som vi plukker opp nå, betyr at en hel haug fisker ikke tror de spiser mat når den store biten er blitt til mange små.

I Norge er avfall langs kysten «herreløst søppel» som ikke nødvendigvis en etat har ansvar for. Heldigvis er landet vårt fullt av ildsjeler som tar ansvar. Lofoten Avfallsselskap IKS arrangerte et prøveprosjekt våren 2011 og oppnådde fantastiske resultater på kort tid. Hold Norge rent startet rekrutteringen til strandryddedagen i juli da vi lanserte ryddenstrand.no og facebook.com/strandryddedagen. Interessen har vært imponerende. Vi har en lang rekke kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner som vil rydde og har valgt seg ut strender på kartet vårt. Det har slått oss hvor mange som allerede arrangerer strandrydding og hvor mye positiv oppmerksomhet vi kan skape når alle slår seg sammen og rydder på samme dag.

Nå har vi lag over hele landet som står klare til å gjøre en innsats på strandryddedagen den 17. september. Har du meldt deg på?

5 kommentarer

Gatens søppelpoliti

Illustrasjon: La Petite Cottage by Angela Vandenbogaard

Daglig forteller jeg gud og hvermann hvordan de skal kildesortere;
at blomsterpotter er plastemballasje, at aluminiumsfolie er metallemballasje, at lyspærer ikke må kastes i glass- og metallcontaineren og hvor man kan finne sitt nærmeste returpunkt.

Jeg bor i Oslo og har akkurat startet med utvidet kildesortering. I nabolaget fungerer jeg som “grønn guide”, og informerer om den nye ordningen. De aller fleste er interesserte og ikke minst engasjerte, selv om noen kanskje ser på meg som et slags søppelpoliti. For når vår felles restavfallsbeholder fylles opp med byggeavfall, kun få minutter etter den ukentlige tømmingen, må jeg jo si i fra. Med den sorte sekken i hånden prøver jeg å gjøre det på en hyggelig måte. Byggeavfall kan jo leveres gratis til kommunalt mottak i Oslo.

Mangel på kunnskap om håndtering av avfall og manglende ansvarsfølelse for eget søppel er nok et utbredt problem. I sommerferien fant jeg lommelykter og gardinstenger i glass- og metallemballasjen, samt kjøkkenstoler og en støvsuger i restavfallet på hytterenovasjonsplassen.

Det er ingen tvil om at vi trenger mer informasjon og opplæring. Vi er blitt flinkere til å lage løsninger for kildesortering inne. “Folk liker å ha det pent rundt seg”, ble det sagt i et tidligere innlegg. Men, det gjenstår et godt stykke arbeid når det gjelder ansvar for og kunnskap om de ressursene man kvitter seg med.

Hjelper du til når naboen trenger råd om kildesortering?

5 kommentarer

White Dog Café – En bærekraftig solskinnshistorie

I 1983 startet Judy Wicks sin White Dog Cafe i Philadelphia, USA. I dag har Judys lille kafé og hennes omsorg for mennesker og miljø resultert i en bevegelse med ringvirkninger også i andre land.

Ettersom flere og flere mennesker innser at klimaforandringer faktisk har med vår livsstil å gjøre, er spørsmålet hva som må til for å endre vårt forhold til utnyttelsen av naturresurser, forbruk og avfallshåndtering. Resirkulering, ”from cradle to cradle”, ”circulation economics” er viktige begreper i en ny og grønn økonomi. Det handler om en bærekraftig husholdning lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt.

Men hvor skal forandringene komme fra? Handler det om lovendringer og regler ”ovenfra”, altså fra stat og myndigheter – og fra organisasjoner som FN? Eller handler det om det som skjer på grasrotsnivå, hva den enkelte gjør?

I starten serverte Judy kaffe og muffins. Snart utviklet kafeen seg til å bli restaurant med alle rettigheter. Hun hadde en rikholdig meny, men oppdaget fort at kyllingene og kuene og grisene som ble kjøtt på hennes menyer levde forferdelige liv. Judy strøk resolutt disse rettene fra menyen. Så begynte hun å lete etter gårder som behandlet dyrene bra. Når hun fant slike gårder kom kjøttrettene igjen på menyen. Også melkeproduktene måtte komme fra kyr som fikk beite ute og leve gode liv.

White Dog Café ble en suksess. De som arbeidet der fikk god lønn. Og kafeen satte av 20 prosent av overskuddet til en non profit-organisasjon som hadde oppgaven å utvikle ”en lokal, levende økonomi” i Philadelphia-regionen. Judy ville ikke holde sin forretningsidé for seg selv. Om hun mente alvor med sine ideer måtte hun dele dem med konkurrentene! Det ville være til gagn for alle: konsumenter, produsenter, dyr og landskap – altså samfunnet i sin helhet.

Det finnes mye mer å si om Judy Wicks og White Dog Café. Kort fortalt startet hun sammen med Laury Hammel Business Alliance for Local Living Economies (BALLE) i 2001. Det består av 80 delnettverk med 22 000 medlemsbedrifter, og er USAs hurtigst voksende bedriftsnettverk. Medlemsbedriftene arbeider for å styrke lokalsamfunnene – for en bærekraftig utvikling. Et viktig prinsipp for disse bedriftene er å arbeide med ”Triple Bottom Line” og de tre p-er: People, Planet, Profit. Bedriftenes bidrag til sosial og miljømessig utvikling er like viktig i årsregnskapene som økonomisk overskudd.

Historien om Judy Wicks og White Dog Café er viktig. Den viser at et enkeltmenneskers engasjement som får praktiske konsekvenser på mikronivå kan lede til store saker. Folk i næringslivet som Judy og hennes venner venter ikke på regler og normer ovenfra. De setter sine egne etiske, sosiale og miljømessige mål og retningslinjer – og inspirerer på sikt politikere til å formalisere det som først praktiseres i virkeligheten.

Business kan være en skapende kraft i samfunnet!

Diskuter denne saken

Sommeren 2011

Det har vært en kontrastfylt sommer. Vi har hatt gode dager med solskinn og glede. Vi har også møtt terroren i Oslo og på Utøya den 22. juli.

Tilbake på jobb bærer vi med oss inntrykkene av et folk og et land som ble rammet på brutalt vis. Vi bærer med oss sorg på vegne av alle de som er berørt. Norge er et lite land.

Men med i bagasjen er likeledes bildet av et folk som svarer med økt samfunnsengasjement og mer demokrati.

Denne positive kraften tar vi med oss inn i vårt daglige arbeid for en bedre verden.

 

Diskuter denne saken

Pynt litt for søpla di

Illustrasjon: Fictional portrait by Kris Atomic

“Søpla di har aldri sett så bra ut” sier IKEA i sin siste reklamekampanje for kildesorteringsløsninger, og viser et bilde av et ryddig, nesten dekorativt kjøkkenskap, med forskjellig emballasje sirlig sortert i bokser.

Folk flest liker å ha det pent rundt seg, også i kjøkkenbenken. Men det er ikke lenger bare én dunk man skal finne plass til. Da trenger man smarte løsninger, særlig om plassen er knapp.

Utvalget av kildesorteringsløsninger har skutt i været, og i flere interiørmagasiner kan du finne eksempler på designutgaver av bokser og kasser for kildesortering. Blant annet har Bonytt hatt flere oppslag om kildesortering i kjøkkenet, og gir deg tips om hvordan du kan rydde plass til alle beholderene man trenger.

For at kildesorteringen skal bli en vane tror jeg at innarbeidede rutiner er vel så viktig som miljøperspektivet, i hvertfall i det daglige. Det må flyte lett og man må ha gode løsninger som ikke tar opp for mye plass eller skaper unødig rot. Kanskje blir man enda flinkere til å kildesortere dersom sorteringen blir dekorativ?

Det er ikke mye som minner om søppel i IKEAs kjøkkenskap. Når emballasjen er ren og sortert, er det tydelig at dette er ressurser vi må ta vare på – slik at det ikke går til spille, men kan bli til noe nytt, igjen og igjen.

Pynt litt for søpla di du også!

2 kommentarer

Ny stortingsmelding må omhandle forsøpling

Illustrasjon: Birch Trees av Angela Vandenbogaard

Mandag 20. juni var Hold Norge rent tilstede på et møte i Miljøverndepartementet for å komme med innspill til den nye stortingsmeldingen om norsk avfallspolitikk. Tilstede var også andre viktige aktører i retur- og gjenvinningsbransjen, som Norsk Industri, Avfall Norge, Bellona og Grønt Punkt Norge. Den nye avfallsmeldingen skal foreligge høsten 2012. Prosjektleder i Hold Norge rent, Emily Robertson, deler her sitt innlegg med leserne av LOOP-bloggen.

———–

Arbeidet med stortingsmeldingen er viktig for å inkludere avfall som i dag faller utenfor de ordinære kategoriene husholdningsavfall og næringsavfall. Hold Norge rent understreker at meldingen må ta opp i seg utfordringen med herreløst avfall og avklare ansvarsforhold rundt forsøpling.

Status
I henhold til rapport fra Klif i mars 2010 mangler vi en fullstendig oversikt over forsøpling på nasjonal basis. Mange kommuner har ikke oversikt over forsøplingssituasjonen i egen kommune, og det finnes ikke en detaljert oversikt over hvilke avfallsressurser som her er på avveie. Det er også begrenset hvor mye kunnskap som finnes om de økonomiske konsekvensene av forsøpling, men vi vet at opprydding av forsøpling koster samfunnet betydelige summer. Hold Norge rent vil derfor påpeke at et viktig ledd i arbeidet med stortingsmeldingen må bli å skaffe mer detaljert dokumentasjon om omfanget og sammensetningen av forsøpling og herreløst avfall, herunder marin forsøpling.

Hold Norge rent opplever at ansvaret for forsøpling er fordelt mellom svært mange. I kommunene er ansvaret delt mellom mange etater uten at noen har et helhetsansvar.
Det er ikke definert et eget ansvar for næringslivet, og forsøpling er ikke inkludert i dagens produsentansvarsordninger. Grunneiers ansvar fungerer på eiendommer knyttet til hus eller næring, men ikke til store utmarksområder. Marint avfall og annet herreløst avfall er det i særlig grad vanskelig å plassere ansvaret for.

Mål
Hold Norge rent vil påpeke betydningen av at avfallspolitikken får en klarere målsetting når det gjelder forebygging og opprydning av forsøpling. Dette gjelder særlig utfordringen med marin forsøpling, som ikke bare er et estetisk problem, men et alvorlig miljøproblem. Målene må sees i sammenheng med Norges internasjonale forpliktelser og inngåtte avtaler. På det marine området må Norge være en pådriver for internasjonalt samarbeid som forebygger og fjerner eksisterende marin forsøpling.

Virkemidler
1. Det er behov for en avklaring av hvordan arbeidet med forsøpling skal organisereres og finansieres.
2. Det må legges til rette for at frivillige kan bidra i opprydningsarbeidet, eksempelvis uten å måtte dekke kostnader ved innlevering av avfall.
3. Det er behov for nasjonale informasjonstiltak som virker holdningsdannende og forebyggende.

Forsøpling er avfall på avveier, og virkemidlene må derfor bidra til at dette avfallet i større grad inngår i den ordinære avfallsbehandlingen og på den måten forblir ressurser fremfor et miljøproblem.

Diskuter denne saken

Innspill til ny avfallsmelding

Illustrasjon: Original Drawing 117 av Ben Schlitter

Mandag 20. juni var LOOP tilstede på et møte i Miljøverndepartementet for å komme med innspill til den nye stortingsmeldingen om norsk avfallspolitikk. Tilstede var også andre viktige aktører i retur- og gjenvinningsbransjen, som Norsk Industri, Avfall Norge, Bellona og Grønt Punkt Norge. Den nye avfallsmeldingen skal foreligge høsten 2012. Daglig leder i LOOP, Nancy Sand, deler her sitt innlegg med leserne av LOOP-bloggen.

————-

LOOP vil særlig løfte frem betydningen av holdninger og kunnskap innenfor avfallsfeltet og dermed betydningen av holdningsskapende informasjon og opplæringstiltak i barnehager og skoler som et virkemiddel i avfallspolitikken. LOOP ble opprettet rett i etterkant av forrige Stortingsmelding i 2000, mye er oppnådd, men vi har også noen betydelige utfordringer.

Siden forrige Stortingsmelding har det skjedd et betydelig løft når det gjelder informasjon om kildesortering og gjenvinning. Det er gjennomført flere tiltak som samordner og effektiviserer kommunikasjonen til innbyggere og forbrukere. Den felles informasjonsplattformen sortere.no er et godt eksempel på et bredt informasjonssamarbeid mellom returselskapene, de kommunale avfallsselskapene, klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) og private aktører, og det arbeides for å inkludere næringslivet i sterkere grad i løsningen. Sortere.no skal også være sentral i den planlagte kommunikasjonskampanjen i 2012.

Men i følge holdningsundersøkelsen gjennomført av Avfall Norge tidligere i år er en femtedel av befolkningen ikke overbevist om miljøgevinsten ved gjenvinning, og 30 prosent er usikre på om det de kildesorterer faktisk blir gjenvunnet. En tredjedel av de spurte mener miljøgevinsten forsvinner fordi avfallet transporteres over lange avstander. Det er med andre ord fortsatt behov for satsing på informasjon som virkemiddel.

Den nevnte holdningsundersøkelsen viser også at folk er opptatt av å gjenvinne materialene i avfallet. Over 50 prosent svarer at dette er den viktigste årsaken til at de kildesorterer. Her er det et godt grunnlag for et holdningsskapende arbeide for å spre ytterligere kunnskap om kretsløpssamfunnet som vi arbeider for å oppnå. Kunnskap og forståelse for avfallspyramiden som utgangspunkt for avfallspolitikken er også en viktig del av et slikt informasjonsarbeid.

Befolkningen har et nært forhold til kildesortering som et miljø- og klimatiltak. Spørsmål knyttet til kildesortering har overføringsverdi til andre, større miljøspørsmål. Kildesortering kan tydeliggjøre koblingen mellom den enkeltes handlinger, industriens løsninger og myndighetenes medvirkning på en konkret måte. Også på avfallsområdet skjer det en rivende teknologisk utvikling som bidrar til mer miljøeffektiv utnyttelse av ressursene, og dette er i seg selv viktig å informere om for å vise hva man bidrar til gjennom kildesortering. Informasjon om kildesortering og gjenvinning blir enda mer viktig i lys av økt fokus på ressurser og klima, der økt materialgjenvinning står sentralt. Det er behov for en felles kraftsamling for å informere på dette området, med en aktiv medvirkning fra statlige myndigheter.

Vi står i tillegg overfor en betydelig informasjonsoppgave overfor innvandrergrupper i Norge. Siden forrige Stortingsmelding i 2000 har antallet innvandrere i Norge økt fra ca 250 000 til vel 600 000 (SSB). Innvandrere utgjør i dag vel 12 prosent av befolkningen, og denne andelen forventes å øke fremover. Dette er en utfordring, men gir også muligheter. Informasjon overfor ulike innvandrergrupper i Norge kan sees i sammenheng med Norges aktive rolle internasjonalt i de samme landene. Her kan man tenke både kompetanseutveksling og internasjonalt samarbeid.

Gode holdninger og kunnskap hos barn og ungdom er nøkkelen til å øke bevisstheten omkring avfallsspørsmål og opprettholde en høy innsamlings- og gjenvinningsgrad. LOOP Miljøskole, herunder Gjenvinningsskolen (som har samlet en rekke aktører i avfallsbransjen) og andre opplæringstiltak har bidratt til dette så langt. Mange kommuner og kommunale avfallsselskaper arbeider mye med dette. Men det brukes store ressurser på å nå fram til skolene og barnehagene. Det er behov for en helhetlig miljølæreplan som systematisk omhandler tema knyttet til avfallsforebygging, kildesortering, gjenvinning og miljø på ulike alderstrinn. Ulike tema kan tilpasses flere fag og øvrig undervisning og aktiviteter. En slik miljølæreplan eller tilsvarende samordning ville forankre dette opplæringsarbeidet tydeligere i skolen, effektivisere ressursbruken, og ikke minst sikre en felles opplæring av alle elever. Samt bidra til kompetanseutvikling som også er nyttig for bransjen. LOOP ønsker at opplæring av barn og ungdom løftes frem i den nye meldingen.

Diskuter denne saken

Kretsløpssamfunnet – hvordan kommer vi dit?

Illustrasjon: Ben Schlitter

Vi som jobber med kildesortering og gjenvinning har dagene fylt av praktiske detaljer. – Hvordan kildesorterer jeg ispapir som egentlig er plast? – Hvor er nærmeste returpunkt? – Får skoleklassen materiellet i tide? Er nettsidene våre riktig oppdatert?

Vi er opptatt av at avfall skal være ressurser og ikke søppel, og vi har et langsiktig mål om kretsløpssamfunnet. Vi forteller barn og ungdom om avfallspyramiden. Men hvordan klarer vi å la kretsløpstenkningen prege det vi gjør?

Lørdag 21. mai deltok LOOP på Universitetet i Oslo sin 200-års markering. Barn fikk teste seg i kildesortering, og etterpå deltok vi i en samtale om barn og klima. Hva forteller vi barna våre? Vi lærer dem å kildesortere, men hvilken sammenheng har dette med det som skjer i voksenverdenen? Samfunnet er ikke akkurat preget av miljø og gjenvinning, eller forståelse for at vi bor på en endelig klode. Vi forbruker ressurser, råvarer og energi uten så mange tanker for hva som er fornybart og ikke-fornybart. Barn er ikke veldig store før de begynner å stille spørsmål, og vi må kunne svare dem ut ifra en helhet.

Jeg tror vi må løfte blikket. Retur- og gjenvinningsbransjen må være en kretsløpsbransje i ordets rette forstand. Kunnskapen fra gjenvinningsbransjen må flyte tilbake til de som produserer i langt større grad. Vi har kunnskap om hvordan vi kan ta vare på ressursene og den kunnskapen må vi spre og bruke!

Kanskje skal vi også våge å ta tak i spørsmål knyttet til forbuk og forbruksmønster. Mat er et godt eksempel. Alle er enige om at det er riktig og viktig å ikke kaste mat som kunne vært spist. Det matavfallet som likevel oppstår bør kildesorteres og utnyttes som en ressurs. Emballasje kan gi mange nye løsninger som tar vare på verdiene i maten. Det samme gjelder på en rekke områder, og dette er smart miljøtenkning. Næringslivet må utvikle seg i en retning hvor kretløpstenkning er rådende fra planlegging og tegnebord til gjennomføring og salg. Da begynner vi å nærme oss, ja nettopp; kretsløpssamfunnet!

Diskuter denne saken

Den Store, Låste Dunken

Illustrasjon: Ana Raimundo

Det er spennende tider for kildesorteringsentusiaster i Oslo. Etter bystyrevedtaket i 2006 ligger det nå an til at hele Oslo skal kildesortere plast og matavfall innen 2012Mens jeg venter på at området mitt skal starte, sorterer jeg papir for harde livet. Jeg skyller, bretter og stapper, legger kartongkubbene sammen med aviser og sammenbrettet pappemballasje, og sørger for at det ikke er noe særlig til luft igjen blant alt papiret som skal gå til gjenvinning.

Når jeg skal tømme den lille dunken min i borettslagets litt større dunk, støter jeg på et lite problem. Borettslagets dunk er nemlig låst med en rar, trekantet nøkkel. I stedet for å kunne tømme den lille dunken min over i den store dunken i én stor batchjobb, må jeg manuelt flytte én og én avis/kartongkubbe/pizzakartong for å få plass i det lille hullet i Den Store, Låste Dunken.

Jeg er selvsagt klar over at jeg er vanskelig nå. Det lille hullet er der for å sikre at store pappesker er brettet sammen, slik at det blir mer papp og mindre luft i Den Store, Låste Dunken når den er full. Men jeg har jo alt sørget for dette. Dessuten tar det meg bare 3–4 minutter ekstra å kaste hver enkelt papirdings for seg – hver gang jeg tømmer papiret. Men det blir over 3 timer i året.

Hvorfor overhodet klage? Fordi jeg er lei av å tjuvkaste papir i naboens Store, Ulåste Dunk, vel.

1 kommentar

Kildesorterende småbarnsmor

Illustrasjon: Blanca Gomez

Jeg er småbarnsmor. Det handler om bleieskift, tøyvask og amming. Vi står opp klokka fem, er intenst sammen hele dagen og stuper i seng når kvelden kommer.Hva har det med kildesortering å gjøre, tenker du kanskje? Ganske mye, er mitt svar.

Fireåringen kommer hjem fra barnehagen og proklamerer: “Jorda brenner, mamma! Hva skal vi gjøre med det?” I barnehagen har de snakket om at vi må ta bedre vare på jorda vår. Jeg tar tak i det mest konkrete jeg vet om: søppel og gjenbruk. Ting kan brukes på nytt og gamle ting kan bli til nye ting. Vi sparer trær ved å kildesortere papir, forklarer jeg. Fireåringen gjør store øyne. Hun er med!

Ofte føles småbarnsperioden som å være i en boble. Vi voksne diskuterer de nære ting mens vi aner at det svever større spørsmål der ute et sted. Oljeboring i Lofoten? C02-rensing på Mongstad? Jeg vet ikke. Men kildesorteringen! Kildesorteringen består. Det er så enkelt! Jeg trenger ikke tenke, jeg bare sorterer. Det går nesten av seg selv. Og fordi jeg vet at det nytter, så vet jeg at jeg bidrar. Ikke mye, men litt. Ingen kan redde verden alene, i hvert fall ikke en sliten småbarnsmor.

Kildesorterer du?

2 kommentarer

Lysrøret mitt blir tatt godt vare på

Illustrasjon: Kris Atomic

For en stund tilbake skulle jeg levere noen lysrør på butikken. Lysrør inneholder kvikksølv og er derfor farlig avfall. En eldre mann kommenterte at det ikke var noen grunn til å levere lysrør på butikken, for som han sa:

- Alt havner jo på dynga likevel!

Jeg prøvde etter beste evne å forklare han at dette ikke stemte, men han lot seg ikke overbevise. Jeg skulle tro at det er svært liten sjanse for at det blir skylt, brettet og stappet hjemme hos vedkommende.

Så hva skjer egentlig med lysrøret etter at jeg har levert det på butikken?

Jo, det blir sendt til termisk destruksjon. Det betyr at de blir brent i en lukket prosess slik at de farlige stoffene ikke slipper ut. Her brukes filter som binder kvikksølvet. Det smeltede glasset som nå er fritt for farlige stoffer kan brukes på nytt. Det kan for eksempel inngå i produksjon av skumglass, et fyllmateriale i grunn som trenger særlig stabilt underlag, som fotballbaner. Det kan også knuses og brukes som en slags pukkstein.

Kvikksølvet blir sendt til NOAH på Langøya hvor det blir støpt inn i betong og gravd ned.

Skulle du forøvrig ha lyst på en egen lysrørgjennvinner hjemme kan du kjøpe en her!

3 kommentarer

Kildesortering før dommedag

Illustrasjon: Ben Schlitter

Dommedagsprofetier er fascinerende. Ved årtusenskiftet trodde vi verden skulle gå i stå, i hvert fall alle datamaskiner som ikke var programmert for overgangen fra 99 til 00. Nå er det mayakalenderen med sluttdato 21. desember 2012 som får frem undergangsscenariene.

I forbindelse med lanseringen av filmen Mennesker i solen har religionshistoriker Asbjørn Dyrendal, førsteamanuensis ved NTNU, en interessant kommentar. Til Aftenposten sier han 28. februar at endetidsforestillinger forteller oss hvordan vi alle kan bidra for å unngå en slik skjebne. Vi kan for eksempel kildesortere søppel for å bremse klimakatastrofen:

- Det er mikrososiale handlinger som blir den realpolitiske og sosiale versjonen av bønn: Det fungerer ikke, men det føles godt og skaper fellesskap.

Kommentaren hans fikk meg til å tenke. Hvorfor kildesorterer og gjenvinner vi egentlig, og nytter det?

Vi forstår at kildesortering, selv om vi er aldri så flinke, ikke er nok for å hindre globale klimaendringer. Likevel sier nesten alle at de kildesorterer når de blir spurt om hva de gjør for miljøet. På den måten gir jeg Dyrendal rett når han sier at “det fungerer ikke, men det føles godt og skaper fellesskap”. Det minner meg også om visdomsordet fra Konfucius: Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.

Men vi kan ikke slå oss til ro med at kildesortering og gjenvinning av avfall er en sosial handling som mest av alt skal gi oss god samvittighet (mens vi fortsetter som før mot undergangen). Gjenvinning av ressurser er et viktig miljømål i seg selv. Det faktum at resirkulerte råvarer er ettertraktet på verdensmarkedet, og at avfall utgjør en global industri forteller meg at vi er langt forbi stadiet av symbolske handlinger. Godt er det også at vi kan dokumentere at den daglige innsatsen for kildesortering gjør at vi sparer energi og reduserer miljøbelastningen fra eget forbruk.

Og, for å sitere en annen klok mann, Martin Luther: Om jeg visste at verden gikk under i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag.

1 kommentar