LOOP sorterer tankene

Hvor mye kaster du?

Illustrasjon av tre kaniner som sitter på en fugl som er festet med ballonger.

Illustrasjon: Rabbits in Flying Hot Air Ballon av ChasingtheCrayon

I morges var jeg invitert til et frokostmøte i regi av Loop – en stiftelse som arbeider for økt gjenvinning og kildesortering. Temaet for dagens møte var avfallsminimering. I den forbindelse syntes de det ville være spennende å høre om prosjekt Stop shop, som i høyeste grad har ført til mindre avfall.

Først noen historiske fakta:
Søppelbergene har vokst til uhyrlige størrelser de siste tiårene.

  • I 1950 kastet hver nordmann 25 kilo avfall.
  • I 1992 hadde mengden avfall økt til 237 kilo per person. Det tilsvarer nær en tidobling i løpet av 40 år.
  • I 2012 etterlot vi oss rekordstore søppelberg, da hver nordmann kvittet seg med 430 kilo hver.

I tillegg kan det nevnes at vi kaster en fjerdedel av all maten vi kjøper. Det tilsvarer 50 kilo per person!

Fra hygienisk problem til gjenvinning
Thomas Hylland Eriksen har skrevet en bok om temaet, «Søppel. Avfall i en verden av bivirkninger» (Aschehoug, 2012). I boken setter han avfallshistorien i perspektiv ved å dele avfallshåndtering gjennom tidene inn i tre bolker. Han sier at vi, i løpet av de siste tiårene har gått inn i en ny fase i søppelhåndteringen:

«Fra å være et hygienisk problem (fase I) og et hygienisk og plassmessig problem (fase II), har søppel omsider blitt definert som et miljøproblem. Vi har innsett at ressursene på kloden er begrensede, og at vi risikerer å etterlate oss en klode som ligner en gigantisk søppelfylling hvis vi ikke treffer mottiltak. Dermed har vi fått hele den viften av debatter som preger renovasjonsbransjen i dag: kildesortering, resirkulering, sortering av spesialavfall, kompostering, kildereduksjon og så videre. Målet er oppnådd først når nesten all søppel vender tilbake der den hører hjemme, altså enten i naturen eller i økonomisk verdiskapning.»

Søppel – eller avfall som det heter på bransjespråket – kan altså være en ressurs, som kan gjenbrukes, gjenvinnes og gi opphav til noe nytt. Selv om avfall ikke lenger er et utelukkende onde, produserer vi fortsatt alt for mye av det. Spørsmålet er hva hva hver og en av oss kan gjøre for å redusere søppelbergene. Hvor mye avfall etterlater du deg? Og hva kan du gjøre for å minimere avfallet ditt?

Blogginnlegget er hentet fra Irina Lee sin blogg.
Boken hennes kan du bestille her.

Kommentarer

  1. Pingback: Shoppestopp til frokost

  2. BareTull

    Det er utrolig at folk lar seg lure til å vaske søppel hjemme på kjøkkenet sitt. Jeg har jobbet på Norges største gjenvinningsanlegg og der lærte jeg noe interessant. Gjenvinning har ingenting med miljøvern å gjøre. Den eneste grunnen til at vi har gjenvinningsstasjoner, er at et geni klarte å tenke ut en måte å tjene penger på søppel. Hvis det ikke var noe profitt i det, så hadde vi ikke hatt gjenvinningstasjoner. Ingen gjenvinner søppel kun for å redde naturen. De gjenvinner søppel fordi sjefen for bedriften trenger en ny Porsche han kan ha på den nye hytta si. Så når dere står hjemme på kjøkkenet og vasker søppel, så gjør dere det for at en rik, bortskjemt sjef med altfor høy lønn trenger mer penger. Dere vasker søppel slik at andre kan bli rike på søpla deres. Og derfor verken vasker eller gjenvinner jeg noe som helst. Jeg gjorde det før jeg lærte hva gjenvinning egentlig er.

Har du noe å si?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>