LOOP sorterer tankene

Fra tanke til teater: om dumme skurker, følelser og nye bukser

Illustrasjon av Elly MacKay

For noen år siden laget vi et lite teater- og sanginnslag på Avfallskonferansen i Fredrikstad. Dette resulterte blant annet i sangen ”Det er lov å bruke hue” som senere er trykket opp i flere tusen eksemplarer og spredd til skoler over hele Norge. Så dukket spørsmålet opp: Kunne vi lage en teaterforestilling rundt det samme temaet? Kan teater trigge publikum til bedre vaner? -Ja, mente vi i Kulturværste.

Sammen med LOOP Miljøskole startet vi prosessen. Vi ble raskt interessert i avfallspyramiden. Ombruk og materialgjenvinning er viktig. Men dette henger igjen tydelig sammen med hvordan vi kan oppnå avfallsreduksjon gjennom endret forbruksmønster. Og så handler det til syvende og sist om hvilken rolle ”lille jeg” spiller i den store sammenhengen. Hvordan kunne vi formidle dette best mulig til de unge aktørene og deres publikum?

Vi har tidligere laget flere teaterforestillinger som fokuserer på atferds- og holdningsendringer. Det viktigste, slik vi ser det, er å ikke fordumme publikum. Lager man en forestilling hvor hovedpersonen gjør ETT dårlig valg og så havner i uløkka, vil publikum vanskelig kunne identifisere seg med hovedpersonen. ”Ja, vi ser at han gjorde et dårlig valg her, men dette ville aldri ha hendt med meg”, er det fort gjort å tenke da. Og da er det ikke sikkert vi oppnår ytterligere refleksjon og atferdsendring hos målgruppen.

Vi i Kulturværste har arbeidet med familieteater i snart tredve år og har erfart at paradokser er et godt virkemiddel for å oppnå oppmerksomhet hos publikum. Sammen med LOOP Miljøskole bestemte vi oss for å legge forestillingens univers til et sted hvor forbrukermønstret hadde løpt helt løpsk. Vi møter familien Konsum som henter alle sine forbrukervarer fra et tre på kjøkkenet. Her plukker de mat, klær og elektroniske produkter uten å tenke på hvor artiklene kommer fra eller hvor de havner når de kastes. Den dagen treet slutter å virke, starter ”kunnskapsreisen” for våre tre hovedpersoner; trillingene Ville, Bille og Trille.

Når det gjelder alle typer ”pedagogiske” teaterforestillinger tenker vi at det er viktig å ha med hvileputer og humorelementer i forestillingen så ikke budskapet blir overtydelig. Derfor har vi lagt inn litt karikerte foreldre, noen erkedumme skurker og humoristiske situasjoner som løser opp spenningen underveis. Like viktig er sang og musikk som snakker til oss direkte gjennom følelser. Og i løpet av denne reisen på litt over en time, som forestillingen varer, går det til slutt bra for våre hovedrolleinnehavere. Og jaggu har de også lært litt underveis.

Og kanskje har både aktører og publikum også fått med seg noe? Dette så vi minst ett konkret eksempel på rett før urpremieren. En av de unge hovedrolleinnehaverne trengte en bukse i en annen farge. Moren sier på vanlig impuls: ”Greit, da drar vi til kjøpesenteret og finner en”. Hvorpå den unge aktøren svarte: ”Nei, det trenger vi ikke. Jeg har nok bukser i skapet hjemme!”

Og da har vi vel oppnådd nettopp det som var hensikten med Garbagiamysteriet?

Med miljøbevisst hilsen fra Kulturværste! Ved dramatiker Hans-P. Thøgersen, regissør Ole-Hermann Gudim Lundberg og komponist Svein Gundersen.

Har du noe å si?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>