LOOP sorterer tankene

EU: Avfall er ressurser

Illustrasjon: Storytelling by Papermoth

Det blåser nye vinder på kontinentet. I Europa legges det nå store planer for avfallsforebygging, ressurseffektivitet og grønn økonomi. EU mener at økonomisk vekst må kombineres med bedre utnyttelse av ressursene. LOOP har vært på studietur til Brussel for å lære og bli inspirert.

Norsk avfallspolitikk og -praksis påvirkes blant annet gjennom rammedirektivet for avfall (Waste Framework Directive), emballasjedirektivet og kjemikalieregelverket REACH.

Et viktig anliggende i EU er å øke gjenvinningsgraden og flytte avfallshåndteringen oppover i avfallshierarkiet. Mens Norge har en samlet gjenvinningsgrad på 82 prosent (2010) ligger Europa samlet på rundt 40 prosent (EEA).I land som Bulgaria og Hellas legges fortsatt rundt 80 prosent av avfallet på deponi. En økende grad av materialgjenvinning i Europa vil ha flere positive effekter: 250 nye arbeidsplasser per 10 000 tonn avfall (se fotnote), bedre ressursutnyttelse og mindre forurensning. Bedre avfallshåndtering i hele Europa vil også virke forebyggende på marin forsøpling; mindre avfall på avveie betyr mindre avfall som havner i sjøen.

Don’t waste waste
En felles utfordring er avfallsforebygging. Alle land i EU og EØS, inkludert Norge, skal ifølge rammedirektivet for avfall ha utarbeidet planer for avfallsforebygging innen utgangen av 2013. Avfallsforebygging defineres slik i direktivet:

Forebygging er tiltak man iverksetter før et produkt, materiale eller stoff er blitt til avfall. Tiltaket skal redusere:
a) mengden avfall, inkludert ombruk av produkter og/eller forlengelse av produkters levetid
b) negative miljø- og helseeffekter som følge av genererte avfallsmengder
c) innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer i materialer og produkter
(Waste Framework Directive)

Avfallsforebygging har med andre ord både en kvantitativ og en kvalitativ del. Et viktig prinsipp som diskuteres er det individuelle produsentansvaret, en ordning som innebærer at hver enkelt produsent har medansvar for den miljøbelastningen som deres egne produkter representerer. En slik ordning vil gi produsentene insentiver til å lage produkter med lang levetid, oppgraderings- og utbedringsmuligheter.

Både IKEA og Danone er eksponenter for denne utviklingen. Hos IKEA ses produkt og emballasje i sammenheng helt fra prosessen med et nytt produkt starter på tegnebrettet. Og næringsmiddelbedriften DANONE utvikler blant annet løsninger for at emballasjen skal bidra til å redusere matsvinn hos forbrukeren.

Grønn vekst
EU har utformet en ny Europa 2020-strategi hvor miljøhensyn skal integreres i den økonomiske politikken, og ikke minst adressere dagens ineffektive ressursbruk. Målet er en endring i retning av en mer ressurseffektiv, karbonfattig økonomi som kobler økonomisk vekst fra ressurs- og energiforbuk.

“Europe 2020 is the EU’s growth strategy for the coming decade. In a changing world, we want the EU to become a smart, sustainable and inclusive economy.“ Europe 2020 Strategy

Ressurseffektivitet blir en viktig parameter fremover innen både produksjon, forbruk og avfallshåndtering. Bakgrunnen er naturlig nok at EU-landene merker kampen om ressursene på “kroppen”. Ikke bare stigende priser, men rett og slett en manglende tilgang på nødvendige råvarer. Dermed blir ressursene i avfallet stadig mer interessante.

Ambisjonene om et grønnere og mer bærekraftig Europa er altså skyhøye. Hvordan kan Norge bidra?

Fotnote: EU har beregnet at vi ved behandling av 10 000 tonn avfall ved materialgjenvinning skaper 250 arbeidsplasser. Til sammenligning vil man ved forbrenning skape 20-40 arbeidsplasser og ved deponering 10 arbeidsplasser.

Kommentarer

  1. Anne Marie Schrøder

    Det er veldig oppløftende å lese at forebygging nå blir et viktig begrep i avfallspolitikken i Europa, og at produsentene får et utvidet medansvar for å minimerere miljøbelastningen. Gjennom ForMat-prosjektet (forebygging av matsvinn) jobber endel av matprodusentene i Norge allerede med løsninger rundt emballasje og lengre holdbarhet, og de er også involvert i nettverk med dagligvarehandelen når det gjelder logistikk og andre rutiner som kan bidra til å minimere matsvinnet. Det er også viktig å se behovet for økt matproduksjon i sammenheng med tiltak som gjøres for å oppnå redusert svinn. Først når vi ser og forstår hele bildet kan vi beregne de ulike behovene i en stadig mer folkerik verden.

Har du noe å si?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>