LOOP sorterer tankene

Den trøblete avfallsforebyggingen

Illustrasjon: Thimes Change by papermoth

For LOOP er avfallspyramiden utgangspunktet for all vår kommunikasjon om kildesortering og gjenvinning. Den øverste delen av pyramiden; å redusere avfallsmengdene, er den viktigste, men også den vanskeligste. Avfallsforebygging handler om komplekse, omfattende problemstillinger, og kommunikasjon omkring temaet er tilsvarende komplisert. Ikke minst fordi man har så forskjellige forestillinger om hva avfallsforebygging egentlig er.

Det handler blant annet om vårt forbruksmønster. Vi bruker opp klodens ressurser i stedet for å høste av overskuddet. Men kommunikasjonen kan fort bli for enkel. Tosidig kopiering og kaffe fra porselen er fint, men det redder ikke verden alene. Snakker vi om dematerialisering og tjenesteorientert funksjonsøkonomi blir det lett litt fjernt.

En annen ting er at minimering ikke alltid er best. En viktig del av returordningene for emballasje er emballasjeoptimering. Det betyr at i visse tilfeller er faktisk mer emballasje bedre enn mindre, for eksempel mer bølgepapp under transport som hindrer at varene ødelegges. Miljøpåvirkningen av mer emballasje er en brøkdel av miljøpåvirkningen dersom møbler, matvarer eller elektriske produkter skades og blir; ja, nettopp; avfall.

Etter å ha arbeidet med forebygging av matavfall i et par år nå, først gjennom EMMA-prosjektet og nå ForMat, har jeg innsett at for å redusere avfallsmengdene må man være konkret. Å kaste mindre mat handler om alt annet enn avfall. Det er stor forskjell på matvaregrupper som brødvarer, grønnsaker, kjøtt og fisk. Nøkkelen er kunnskap om datomerking, innkjøpsrutiner og matvaner. For matvareindustri og dagligvarehandelen ligger det mange løsninger i å samhandle bedre og ikke minst se nye muligheter, enten det er teknologivalg, emballasjeløsninger eller rutiner. Konsekvensen er mindre svinn og dermed bedre lønnsomhet.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har tydelig gitt uttrykk for at det å redusere avfallsmengdene skal ha en sentral plass i den nye avfallsmeldingen:
–Veksten i avfall er en av de store utfordringene, og vi må se om det finnes muligheter for å utnytte avfallsressursene bedre.

Og i Miljøverndepartementets budsjettforslag for 2012 leser vi følgende:
«Regjeringa har vedteke å leggje fram ei stortingsmelding om avfallspolitikken. Betre utnytting av ressursane i avfallet og førebygging av avfall vil vere sentrale tema i stortingsmeldinga.»

I 2002 la et utvalg frem ulike forslag til avfallsforebygging for MD (NOU 2002:19). Denne NOU-en inneholder en rekke gode forslag som det er på tide å hente opp fra skuffen. Det er verdt å merke seg utvalgets konklusjon:  Avfallsforebygging betyr at ressurser utnyttes mer effektivt. Avfallsforebygging kan derfor bidra til å bedre konkurranseevnen hos bedrifter og for nasjonen.

Det er dette perspektivet som må ha fokus fremover! Og jobben vår er å kommunisere de gode eksemplene, og vise at det nytter.

Kommentarer

  1. Anne Marie Schrøder

    Å endre folks vaner og forbruksmønstre er en stor utfordring. Særlig i gode tider og særlig når det gjelder mat. I gjennomsnitt kaster en nordmann ca. 52 kg spisbar mat i året. Det er mye mat det – og det er ikke bare middagsrester det er snakk om, men uåpnede yoghurtbegre som har gått ut på «best før» dato, påleggspakker, halve brød, grønnsaker og frukt som har en flekk eller er litt bløte.
    Industri og handel er som du sier igang med nettverksprosjekter som skal resultere i ulike tiltak for å forebygge matsvinnet. Vi som jobber med å redusere matkasting hos forbrukerne må kommunisere hvor enkelt det er å bli flinkere, og vise at det verken behøver å gå utover matgleden eller -tryggheten. Tips og råd skal alle få mye av når matvett.no lanseres i begynnelsen av november. Før den tid kan den som er interessert i forebygging av matsvinn melde seg på ForMats fagkonferanse på matavfall.no.

  2. Nancy Sand

    Ja, jeg er helt enig. Det handler om en kombinasjon av bevisstgjøring og kunnskap.

Har du noe å si?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>